I'm a little teapot

Hvor får man tak i brukte glorier? Vi har mistet våre...

Navn:
Sted: Bergen, Scandavegia, Norway

onsdag, mai 31, 2006

En helt vanlig uke..

Denne helgen eller strengtatt uken har min gode venninne Charlotte vært på besøk her i København. Forrige gang jeg bodde her, var hun min medsammensvorene, den som alltid ble med ut, noe som skjedde ofte...

Men denne uken hun var her skjedde det ikke allverdens. Egentlig skjedde det ikke noe merkelig, men gutter som stripper og den fantastiske frasen "stop talking norwegian, it's making me horny" er i allefall med på å gjøre helgen interessant...






I løpet av langhelgen var vi innom alle plassenen fra forrige gang og mimret over gamle hendelser og mennesker. Vi møtte selvsagt en del nye folk på veien. Frøken L*tre og ble også med på rundturen selv om hun hadde jobbhelg på flyplassen. Remy stilte også opp, selv om han tilstadig prøvde å seg på å gå hjem tidlig. Garantert et forsøk på å få oppmerksomhet. Remy: "Det her e den siste øla, så går æ hjem."
Lisa, Charlotte og Kristine, pluss en gjeng tilfeldige briter, irer: "Nei, kom igjen, bli no litt til. "
Og han blir alltid... Veldig sta, men veldig lett og overtale






Lørdagen møtte vi også islenderne Gudni og Siggy, som faktisk foreslo å stikke en annen plass enn Bloomsday og the Moose. Dette endte på en grusom plass som heter Den glade gris. Alt ligger i navnet, det er fullt av fjortiser, det er varmt og litt ekkelt. Noe som manifesterte seg i Sam fra Afganistan som prøvde å sjekke om Charlotte med setningen "Hey, you have a nice ass, i'm Sam from Afganistan"mens han kjærlig strøk henne over låret. Dette er plassen du har to valg på..
1: Just don't make eyecontact og kom deg ut!!
2: Sett i gang å drikk, så du glemmer elendigheten.. Man kan også ta i bruk punkt 1 på dette punktet..

Vi bestemte oss for punkt 2, men ombestemte oss kjapt. Kvelden var enda ung, eller den neste dagen var i allefall bare i sin spe barndom så Remy foreslo Andys, en liten shabby bodega. Men på vei bort dit, kun litt distrahert av å sjekke om noen av de rundt 200 syklene på veien var ulåste, Endte vi i stedenfor opp på Skarv. Og nei, det er ikke en bar i Tromsø.. Men derimot en Færøysk bar. En bar der de kun spiller færøyske hit.. Noe som overraskede nok er ganske vanskelig i synge med på. Vi klarte i allefall å få et bilde av fiskerfærøyingene, som for å være på den sikre siden, prøver å sjekke opp både Kristina, meg og Charlotte..



Sånn bortsett fra færøysk allsang og halvnakene, middelaldrene briter var det en morsom helg..