Ahh, søndag...

På fredag var jeg på fest på KUA , dette er universitetet i Københavns avdeling på Amæææ.. Der var det i en frebar hvor øla kostet den nette sum av 8 kroner. Noe som i seg selv er verdig et helt avsnitt på denne bloggen. Men nok om det, vi var i allefall på denne festen og drakk en del øl, før vi fant det for godt å stikke inn til sentrum. Jeg og Ana vandret rundt på leiting etter en plass, da vi støtte på en gjeng med nordmenn.. Vi endte på en eller annen tilfeldig pub sammen med denne gjengen. Noe som i og for seg var greit. De fleste var på besøk her. En av guttene begynte å bli litt for klengete, han var ikke en kjempeinteressant fyr, Trond: ikke kom med en eller annen bemerkning om at jeg bare er vanskelig og kresen. Uansett, jeg bestemte meg for å flytte meg og satt med ned med han av nordmennene som bodde her. Faktisk sammen med sin kjærest, så en ganske harmløs person. Vi begynte å prate om Roskilde og musikk og han fortalte at han elsket Madrugada. Selvsagt måtte min strålende anekdote om den gangen jeg gikk EN HEL DAG i samme klasse som Sivert fram. Av en eller annen uviss grunn bestemte jeg meg for at å gi han telefonnr mitt var en god idé, han bor jo tross alt sammen med kjæresten. Dette resulterte i følgende melding lørdag morgen.

Mo I rana væring: "Ke det går med Sivert sin beundrer?"

Jeg tror mitt svar var noe som, "Det går fint, men er litt trøtt". Det skal med at jeg faktisk lå og sov.

Mo i Rana væring: "Åh! E nesten dau:-) Har vi laga en avtale? Huske ikke helt"

Jeg har faktisk ingen anelse om vi gjorde en avtale, men det er sikkert ikke umulig. Etter noen øl virker det meste som en kjempe god idé.
Men, dette nivået av nerver, for hva som faktisk hendte kvelden før, har jeg ikke opplevd siden Arnes søskenebarn Stig våknet opp i sengen min klokken 06.30 om morgenen, ser ned over sin fullt påkledde kropp, men oppdager at beltespennen er åpen, snur seg mot meg og sier:
"Ble det noe på meg i går eller"
Hvor mitt svar er "Nei!"
Han ser på meg, smiler et skjevt, merkelig smil og sier: "Ser i allefall at jeg har prøvd...."

Dagens moral, nekt for alt, alltid!